Kalamasutta: Tenk selv!

Hovedtemaet i Kalamasutta er revolusjonerende i all sin enkelhet: Tenk selv! Ikke bare godta andres autoritet uten videre, men bruk din egen vurdering!
   Dette lyder nokså selvinnlysende for mange. Men ser vi det i en større sammenheng, ser vi at det er en sjelden uttalelse. Hvem kjenner ikke religioner som krever ubetinget tro, og som setter seg imot den selvstendige tanke med alle midler? Hvem kjenner ikke autoritære politiske systemer som truer den fri tanke med harde straffetiltak? Og det finnes til og med buddhistiske lærere i nyere tid som sier at Kalamasutta slett ikke handler om å tenke selvstendig. Tenk det! Med mange intellektuelle krumspring prøver de å bortforklare teksten, men bak disse forsøkene på bortforklaringer ser vi tydelig disse lærernes frykt for å miste sin autoritet.
   Midt oppe i autoritetenes krav om tro på dette og hint, lyser buddhismens ”Tenk selv!” som en fakkel, - en fakkel som river buddhismen fra teismens skumringsverden og setter den i klasse med rasjonalisme, humanisme og vitenskapelig tenkemåte.
   Buddhas ”sokratiske” samtaleteknikk kommer godt fram i teksten som heter Kalamasutta. Gjennom den metode som vises der, leder han kalamene fram til å se de tre usunne røttene i sinnet: hat, grådighet og forblindelse, samt deres tre motsatser, de tre usunne røttene. Ved dette gir han en human-etisk vurderingsnøkkel som utgjør en viktig støtte og supplement.
   Med sin oppfordring til fri og selvstendig tenkning, vil buddhismen aldri vikle seg inn i et slikt motsetningsforhold til vitenskapelig erkjennelse som kristendommen fremdeles sliter med. Men den vitenskapelige tradisjon mangler den etiske dimensjon som Buddha så ofte understreket. Atomvåpen og andre masseutryddelsesmidler, forsøpling av miljøet, dyreforsøk osv. vitner om en dyptgående etisk krise i vår kultur, en krise som den rådende religion har vist seg fullstendig ute av stand til å løse, til tross for mer enn tusen års monopol.
   Derfor er det av største interesse å se hvordan Buddha i sin tale til kalamene balanserer den fri tanke med vennlighet, medlidenhet, med glede og sinnslikevekt, også kalt de fire høyverdige holdninger.
   ”Tenk selv, men glem ikke din neste” – slik kunne kanskje denne tekstens budskap sammenfattes. Den åpenhet og toleranse som her kommer til uttrykk, har imidlertid nok et aspekt, - et aspekt som ofte blir oversett.
   Hva tror en buddhist om livet etter dette? Hva ”skal” en buddhist mene, hva ”bør” han mene, kort sagt, ”hva sier buddhismen …”
   Buddha lar spørsmålet stå åpent. Mange steder i tekstene finner vi henvisninger til en annen verden, det er riktig nok. Men, og det er viktig å være klar over, den enkelte står fritt. Det er ikke nødvendig å godta dette uten å ha erfart det. Det er heller ikke nødvendig å avvise det. Spørsmålet kan gjerne forbli åpent, ettersom det er uten betydning for frigjørelsen. Sett nå at det finnes en annen verden … sett nå at det ikke finnes en annen verden … En etisk og reflekterende holdning overfor verden og medmenneskene har sin verdi enten det nå er slik eller slik.
   Med sin sterke understrekning av den enkeltes rett til selvstendig tenkning, av intellektuell frihet og ansvar, er Kalamasutta en av de viktigste tekster i Tipitaka - en tekst som har gyldighet lang ut over buddhismens rekker.

Her kan du lese en norsk oversettelse av Kalamasutta:

http://www.lienet.no/kalama.htm

Kåre