søndag 24. mars 2013

Religion og vitenskap, buddhisme og naturalisme


Er det en ting man fort merker i meditasjonen så er det at sinnet er omskiftelig. Det står ikke i ro. Det er som en ape som kaster seg fra tre til tre. Den griper tak i en grein, slipper den og griper den neste, bare for å slippe den og gripe tak i den neste igjen (som det står i Assutavasutta i Samyutta Nikaya). Men det er ikke bare sinnet som er ustadig og omskiftende. Hele virkeligheten er det. Den er anicca, impermanent.

Dette er også inntrykket man får fra mange ulike vitenskapelige fagfelt. Historievitenskapen helt klart. Ved siden av å være vitenskapen om fortiden beskriver den forandring i tid, hvor årsaker og virkninger er forklaringsmodeller. Det ene øyeblikket leder til det neste. Historieverk er ofte lett tilgjengelig, og selv om det er omfattende er det lett å forstå. Noe som ofte er vanskeligere er realvitenskapene, astronomi, kjemi, fysikk og biologi.

Biologien i vid forstand byr på fortellinger om evolusjonen, om gener, om oppbygning av celler, om forplantning, om mutasjoner, om virus, om bakterier, om hvordan planter, sopper og dyr er oppbygd og fungerer. Også her, som i historien, ser man på forandringene. Hva påvirker hva, hvilke komponenter er nødvendige for at en prosess skal kunne finne sted og hvordan utviklet menneskearten seg.

Biolog Ursula Goodenough har skrevet en av de nyttigste bøkene jeg har lest om religion, nemlig "The Sacred Depths of Nature". Her forklarer hun mange interessante erkjennelser fra realvitenskapene. Hvor kommer jorden fra, hvordan oppstod livet, hvordan virker livet og evolusjonen, og hvor kommer bevisstheten fra? Hva er seksualitetens funksjon? Hvorfor finnes døden? Hvordan ble mennesket et menneske? Hun argumenterer for at det naturalistiske synet på disse tingene kan være vakkert og gi en følelse av religiøsitet. Hvert kapittel er oppdelt i en forklarende del og en reflekterende del hvor hun trekker linjene fra det vitenskapelige til det religiøse uten å gå til angrep på religion. Hun presenterer Big bang, evolusjonshistorien, tanker om hvordan det første livet oppstod fra ikke-liv, hvordan livet gradvis ble mer og mer ulikt og vi fikk ulike arter. Ikke minst hvor utrolig fantastisk det er at livet eksisterer og at vi er født som den vi er født som. Det er unikt!

Innsikten om at vi alle stammer fra samme urcelle gir en følelse av ydmykhet, men også en følelse av å være forbundet med alt liv. Vi ser at til tross for at det å være menneske er unikt, likevel er genetisk liten forskjell fra oss til andre livsformer. Vi deler gener med sopper og planter, og med sjimpanser deler vi hele 98,4 prosent (s. 161).

Ursula Goodenough har blant annet undervist Dalai Lama og flere munker i vestlig vitenskap. Selv om hun regner seg som religiøs naturalist føler jeg at boken gir en ekstra forståelse av tanker som også er viktige for buddhister, som nettopp tingenes foranderlighet, først og fremst. Boken er veldig vakkert skrevet og burde vært oversatt til norsk og mange andre språk.

I've had a lot of trouble with the universe. It began soon after I was told about it in physics class. I was perhaps twenty, and I went on a camping trip, where I found myself in a sleeping bag looking up into the crisp Colorado night. Before I could look around for Orion and the Big Dipper, I was overwhelmed with terror. The panic became so acute that I had to roll over and bury my face in my pillow.
* All the stars that I see are part of but one galaxy.
* There are some 100 billion galaxies in the universe, with perhaps 100 billion stars in each one, occupying magnitudes of space that I cannot begin to imagine
* Each star is dying, exploding, accreting, exploding again, splitting atoms and fusing nuclei under enormous temperatues and pressures
* Our Sun too will die, frying the Earth to a crisp during its heat-death, spewing its bits and pieces out into the frigid nothingness of curved spacetime. (ss 9-10). 

Når jeg leser om hvor stort universet er, hvor mange livsformer det finnes, utviklingen av hjerne, bevissthet og sinn, og når jeg leser om hvor mange faktorer som var nødvendige for at jeg skulle bli til, ser jeg også klarere hvilken sjanse jeg har. Vi må bruke de enestående ressursene vi har blitt tildelt. Vi må rett og slett gjøre en innsats!

Selv om vi i buddhismen mener at hvor vi kommer fra ikke er nødvendig kunnskap i henhold til å vandre veien, minner påfallende mye av den moderne vitenskapens forklaringer om det Buddha og buddhismen har tenkt om disse tingene. Dette gjelder for eksempel at universet utvider seg og trekker seg sammen igjen (se f.eks. Digha Nikaya 27). Vi snakker om store tidshorisonter.

Du kan se et bra intervju med Ursula Goodenough her.

"The Sacred Depths of Nature" kan kjøpes billig f.eks. hos adlibris i enten hardback eller pocket. Det kan du også med Digha Nikaya i helhet på engelsk, to av tre bind på norsk, og andre buddhistiske bøker. Sjekk også ut det norske Dhamma-biblioteket.

N