Er mennesket fra naturens side godt eller ondt?
Dette er et tema som har stått sentralt i mange religioner og filosofier. Buddhismens svar er nyansert, og for å forstå dette svaret, bør vi dykke litt dypere ned i buddhistisk psykologi.
Buddha snakket ofte om de tre sunne røttene og de tre usunne røttene i sinnet. Disse sunne og usunne røttene, eller rotfaktorene, har nær tilknytning til primærfølelsene, vedana. Som en liten sidebemerkning her kan nevnes at siden buddhismen har en sann overflod av dyptloddende analyser, er det mange som har fått inntrykk av at den er tørr, kald og intellektuell og ikke tar hensyn til menneskets følelsesliv. Men her ser vi hvordan buddhismen understreker følelseslivets betydning for vår mentale konstitusjon.
Primærfølelsene, vedana, er “liker”, “liker ikke” og “nøytralt”. Hvis vi forholder oss uklokt til det vi liker, vil vi gjerne ha mer og mer av det. Vi prøver å kare til oss mest mulig av slikt som vi tror kan skaffe oss gode opplevelser, det være seg penger, anseelse eller makt. Dermed utvikler det seg både grådighet og gjerrighet, og dette danner en av de seks usunne røttene. For enkelhets skyld kan vi kalle denne roten for grådighet. Selv om vi av praktiske grunner velger å betegne hver av rotfaktorene med bare ett ord, bør vi huske at dette ordet står for en generell tendens som like gjerne kan omtales med en rekke andre synonymer, så vi ikke binder oss for mye opp i dette ene ordet. Hver av disse røttene står for en tendens som vi alle har mer eller mindre av i sinnet. Men det er ikke en konstant størrelse. Den varierer. Noen ganger er den sterk, så sterk at den kan dominere oppførselen. Andre ganger er den svak og overskygges helt av andre rotfaktorer.
Hvis vi forholder oss uklokt til den motsatte primærfølelsen, “liker ikke”, vil vi føle aggresjon og motvilje mot alt som oppleves som ubehagelig. Vi blir redde for å få vonde opplevelser, og frykten skaper motvilje og hat. Dette utgjør dermed den andre usunne roten i sinnet: hat.
Den tredje av primærfølelsene er “verken liker eller ikke liker”, eller nøytralt. Den skaper intet engasjement i verken den ene eller den andre retningen, men likegyldighet, sløvhet, giddesløshet. Dermed bryr vi oss ikke om å prøve å forstå verken oss selv eller den verden vi lever i. Dette har sammenheng med den tredje av de usunne røttene, nemlig uvitenhet eller forvirring, misforståelser, vrangforestillinger. Uvitenheten ligger også til grunn for de to foregående usunne røttene, siden de har sammenheng med at vi forholder oss uklokt, uforstandig eller tankeløst til naturlige primærfølelser i sinnet.
Hvis beskrivelsen av menneskesinnet hadde stoppet her, ville vi i sannhet ha tegnet et mørkt og dystert bilde av mennesket, og vi kunne ha satt oss ned i skyggenes dal sammen med slike som snakker om menneskets arvesynd og jamret over vår elendige tilstand.
Men buddhistisk psykologi er en humanistisk psykologi som skildrer hele mennesket. Den henger seg ikke ensidig opp verken i de positive eller de negative sidene, men gir et balansert og realistisk bilde.
De tre sunne røttene gir seg nesten selv, siden de er de usunne røttenes motsetninger. Det motsatte av grådighet er giverglede, gavmildhet, lysten til å dele med andre. Det motsatte av hat er vennlighet, nestekjærlighet, medmenneskelighet og medfølelse med andre. Og det motsatte av uvitenhet er visdom, innsikt, forståelse.
På samme måte som uvitenhet var en grunnleggende faktor også for de to andre usunne røttene, grådighet og hat, er også visdom eller innsikt grunnlaget for de to andre sunne røttene, giverglede og vennlighet.
Her kan det være nyttig med en liten oppsummering:
Usunne røtter Sunne røtter
grådighet giverglede
hat vennlighet
uvitenhet visdom
Dette er tendenser som det er lett for hvem som helst å oppdage i sitt eget sinn. Vi har dem, alle sammen. Vi har øyeblikk der vi føler at vi bare må ha det eller det nye moteplagget, større båt, siste mobiltelefon med de nyeste teknologiske effektene, osv. Men vi har også øyeblikk der vi spontant kan dele noe med en venn eller gi til katastrofeinnsamlinger eller andre gode formål. Vi har øyeblikk der vi føler motvilje, hat og sinne, men vi har også øyeblikk der vi føler vennlighet, medfølelse og kjærlighet. Vi har stunder der vi kan si eller gjøre de dummeste ting, men vi har også glimt av innsikt og forståelse fra tid til annen. Som oftest opptrer to eller tre røtter sammen. Vi kan observere dem i vårt eget liv, men vi kan også legge merke til dem i media.
På en vanlig mediahverdag er de aller fleste oppslagene, anslagsvis kanskje over 90 %, knyttet til de tre usunne røttene. Ta for eksempel pyramidespill, eller Nigeria-svindelen på internett. Til tross for at det lukter svindel lang vei av slike opplegg, blir mange så forblindet av grådighet og utsiktene til kjapp gevinst, at de overser fornuftens advarende røst og sluker agnet – og blir selvfølgelig lurt. Det ser vi altså røttene grådighet og dumhet. Etterpå får de god anledning til å lufte hatet sitt i forurettet raseri over å ha blitt svindlet. Krig, fremmedfrykt, konflikter, voldsforbrytelser henger sammen med grådighet og hat, og til grunn for disse ligger ofte uvitenhet både om oss selv og om “de andre”. Og om vi ser bort fra en og annen gladnyhet, er det gjerne slikt som skaper de store overskriftene i avisene. Tragedien den 22. juli ser vi har klar sammenheng med de to usunne røttene uvitenhet (eller vrangforestillinger) og hat.
For noen kan kanskje én enkelt av disse røttene være så dominerende at den preger karakteren og styrer hele livet. Men for de fleste av oss skifter bildet fra øyeblikk til øyeblikk, fra dag til dag.
Når tre av røttene kalles usunne og de andre tre kalles sunne, har ikke dette noen metafysisk begrunnelse. Grunnen er meget enkel: De usunne røttene skaper sorg og problemer og gjør livet vanskelig både for oss selv og andre. De sunne røttene skaper glede og gjør livet godt å leve. Igjen ser vi hvordan buddhismens psykologi er nøkternt empirisk og humanistisk begrunnet.
Men hvem har egentlig lyst til å oppleve sorger og problemer? Når vi vet at disse i de aller fleste tilfeller er forårsaket av de usunne røttene i sinnet, hvorfor i all verden gjør vi ikke noe med det? Hvorfor tar vi ikke oss selv i nakken og utvikler de sunne røttene i stedet?
Svaret er naturligvis at slikt er lett nok å si, men vanskelig å gjennomføre. Dette er også buddhismen fullt klar over. Derfor har den utviklet en lang rekke hjelpemidler eller treningsmetoder som kan hjelpe oss til å svekke de usunne røttene, eller kanskje til og med utrydde dem fullstendig, og styrke de sunne røttene. I en viss forstand kan man gjerne si at hele Buddhas lære faktisk bare handler om dette: å hjelpe oss til å svekke og utrydde de usunne røttene som forårsaker sorger, lidelser og problemer, og styrke og utvikle de sunne røttene i sinnet, slik at vi kan oppleve vennlighet, glede og lykke. Dette er faktisk buddhismens uttrykte mål.
Kåre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar