søndag 22. januar 2012

Om Buddhismen

Hvem er dere?
Buddhismen er den fjerde største av verdensreligionene.  Den oppsto india for over 2500 år siden.  Stifteren av buddhismen er Siddhattha Gotama (denne skrivemåten følger det gamle språket pali). Han var en prins i Sakya-dynastiet som levde et overdådig liv, avskjermet med alt han trengte. En dag han dro ut til byen så han for første gang syke, fattige, gamle, døde og en munk. Inntrykkene gjorde at han reiste fra familien sin for å leve som en munk. Han var da 29 år gammel.  Han brukte dagene til å meditere. I 6 år levde han på denne måten.  En natt det var fullmåne våknet Buddha plutselig opp og så da med ett alle sannheter i livet helt klart.  En slik tilstand kalles “nirvana”. Resten av livet reiste han rundt og lærte opp andre i Dhamma (Buddhas lære) helt til han døde 80 år gammel. Dette regnes som år 1 i den buddhistiske kalenderen.  Buddha døde for 2554 år siden. Men buddhismen spredte seg siden fra India og blant annet til Sri Lanka, Burma, Thailand, Laos, Kambodsja, Korea, Japan og Kina.   Etter den annen verdenskrig har det også vært en økende interesse for buddhismen i Vesten.

I Norge er det i overkant av 25 000 buddhister.  Vi er organisert i foreninger rundt om i landet og mange samarbeider også gjennom et felles trossamfunn: Buddhist-forbundet.  Vi har etablert mange temple og i flere av templene bor det munker.

På fullmånedagen i mai feirer buddhister over hele verden tre store begivenheter i Buddhas liv: Hans fødsel, at han nådde oppvåkningen (nirvana), og at han nådde den endelige nirvana ved sin død.  Denne høytiden kalles Vesak.


Hva står dere for?
Buddhas lære begynner med at lidelse finnes.  Fødsel, sykdom, alderdom og død skaper lidelse. Å savne det som er kjært er lidelse, å måtte utholde det en ikke liker er lidelse, å ikke oppnå det man ønsker er lidelse. Slik er lidelse en uunngåelig side ved livet. Men lidelse har årsaker, lidelse kan ta slutt og det finnes en vei ut av lidelsen.
Buddhismen handler om å frigjøres seg fra årsakene til lidelsen.  Vi må følge en middelvei gjennom livet i alt vi gjør, det skal ikke være for mye eller for lite.   Buddhismens etikk bygger på ett enkelt faktum: Alle ønsker å ha det godt, ingen setter pris på å bli påført lidelse.  Et vers i vår hellige skrift Tipitaka uttrykker dette slik: ”Som en mor er god mot sitt barn og viser det kjærlig omsorg, slik skal du være mot alle, hvert levende vesen du møter.”

Hva er deres bidrag til samfunnet?
Buddha lærte at menneskene må ha barmhjertighet og toleranse overfor hverandre, da vil man oppnå fred på jorden.  Buddhas lære handler om at det er gjennom vårt personlige eksempel at vi kan påvirke verden. Viss vi ikke selv praktiserer det vi lærer, hvordan kan vi da tro at andre skal gjøre det? Derfor må vi begynne med å endre på våre egne holdninger og handlinger. Da kan kanskje andre også bli påvirket til det bedre. Ikkevold og toleranse er viktig i buddhismen. Man må forstå at vi mennesker er forskjellige og trenger å utvikle seg på forskjellige måter. Et godt hjerte er grunnlaget for et godt liv. I stedet for grådighet lærer Buddha oss å utvikle det motsatte, nemlig viljen til å dele og å gi. Buddhismen lærer oss å ikke skille mellom mennesker på grunn av forskjellig bakgrunn. Det som er felles er mye viktigere enn det som skiller oss.

På denne måten vil det å praktisere Buddhas lære, Dhamma, naturlig føre til at samfunnet blir bedre for alle.


Shantana

1 kommentar:

  1. Dette er bra skrevet, Shantana. Fint du la det ut på bloggen. =)

    SvarSlett