Hva betyr "klarhet"?

«Klarhet» er et ord man ofte kan støte på i buddhistiske kretser og/eller mindfulness-sammenheng.

Men hva legger vi i begrepet egentlig?

Jeg ser følgende hovedbetydninger:

1) «Klarhet», som i «klar over hva som foregår». I meditasjonen kan vi øve opp en oppmerksomhet som blir sterkere og sterkere, mer og mer presis. Vi kan bli klar over hva vi føler, hva vi tenker, hva vi sanser – mens det skjer. I hverdagen har vi kanskje en mer generell oppfatning av hva som foregår, mens på en meditasjonssamling kan denne klarheten bli ekstremt detaljert og presis, omtrent som vi bruker et forstørrelsesglass på våre egne mentale og fysiske prosesser. Det kan føles som et rush av forandringer, fra millisekund til millisekund. Det kan gi friske perspektiver på spørsmålet «hvem er jeg?». Vi kan skjære gjennom støvete tanker og forestillinger og få en direkte opplevelse av livet her og nå.

2) «Klarhet» kan i noen sammenhenger brukes synonymt med «stillhet». Tar vi oss tid til å falle til ro, kan vi oppleve at forstyrrelsene og distraksjonene blir færre – og at vi ser det som skjer tydeligere. «Klarheten» kan minne om overflaten på et stille skogstjern. I buddhismen er samadhi (stillhet) og sati (oppmerksomhet) begge viktige aspekter av meditasjonen. Stillheten gir en følelse av dybde og  rom.

3) «Klarhet» som å forstå noe – at noe «står klart for en». Det kan handle om at man skaffer seg et klarere bilde av hva som ledet opp til den nåværende situasjonen og en formening om hvor dette leder, eller i hvilken retning man ønsker å gå. Det handler om å få en forståelse av hva som brakte en hit, og å forme en intensjon: «Hva vil jeg, egentlig?». Om vi bruker analyse eller intuisjon er en smakssak.

Et enkelt eksempel: Jeg kranglet med samboeren. Ved å se nærmere på situasjonen finner jeg kanskje noen grunner til hvorfor ettermiddagen endte dårlig. (Kanskje jeg ser ting jeg selv kunne gjort annerledes istedenfor bare å skylde på den andre. Kanskje jeg ser at vi burde spist før vi diskuterte månedens utgifter. Eller kanskje jeg blir klar over noen prinsipper jeg ikke vil fravike.) Slik refleksjon kan lede til en forståelse av hva jeg bør gjøre og ikke bør gjøre fremover. Thich Nhat Hanh kaller det å «se dypt». Samtidig er det viktig å være ydmyk – guddommelige åpenbaringer hører til sjeldenhetene. Men vi kan bruke resultatet av undersøkelsene til å eksperimentere og teste: skjer det samme neste gang? Som det har vært sagt: «Galskap er å gjøre det samme om igjen og om igjen og forvente forskjellige resultater hver gang».

Slik sett er «klarhet» noe nær «innsikt» eller «klokskap». I buddhistisk sammenheng vil dette også dreie seg om å virkelig bli klar over hva som leder til lykke og hva som leder til lidelse. (Hint: vi krever ofte mening og tilfredsstillelse fra saker og situasjoner som rett og slett ikke kan «levere» etter våre forventninger.)

4) »Klarhet» som å vite hva man skal se etter. I den klassiske buddhistiske teksten «Oppmerksomhet på de fire hovedområdene», nevnes ofte oppmerksomhet sammen med et begrep som har blitt oversatt som «klar forståelse». Paliuttrykket er «sati-sampajanna». En forklaring er at «sati» handler om evnen til å samle sinnet, «komme tilbake til» det du skal gjøre, mens «sampajanna» betyr at du har klart for deg hva du skal være oppmerksom på, hensikten med det, og hvordan du skal være oppmerksom (sjekk dine holdninger og bruk riktig mengde energi).  En annen interessant tolkning kommer fra miljøet rundt vipassana-læreren Goenka, som med referanse til palitekstene mener at «sampajanna» først og fremst handler om å være bevisst at alt man sanser er i forandring. Palitekstene minner oss jo ofte på at det å virkelig sanse forgjengeligheten er et aspekt ved frigjørende innsikt.

Uansett definisjon er det ingen tvil om at klarhet er et gode. Den japanske forfatteren Yukio Mishima skrev riktignok at “Helvetes spesielle egenskap er å kunne se alt helt klart ned til minste detalj». Og det er jo ikke alltid slik at å «se ting som de er» er veldig oppløftende – bare spør de som jobber i politiet eller barnevernet. Men skal vi tro Buddha, bør vi uredd søke det som er sant – og gå så dypt som mulig, ikke stoppe på overflaten. Det som er oppløftende er at fortiden ikke behøver å bestemme fremtiden. Gjennom refleksjoner, gode intensjoner og praktiske handlinger er det mulig å gå en bedre vei. Ved å kultivere vennlighet, medfølelse, glede og likevekt blir det vonde til å bære – og gjennom oppmerksom observasjon oppdager vi kanskje at virkeligheten ikke er helt slik som vi trodde den var. Med større klarhet har vi flere muligheter.

Per Arne

Dette innlegget er tidligere publisert på Per Arnes egen side, oppmerksom.net, 11. mars 2013: http://www.oppmerksom.net/hva-betyr-klarhet/